Syleksikon

Bli kjent med viktige fagord og sømteknikker!

 


Et snittmønster er en type sjablong for å kunne klippe ut deler for et syprosjekt. De fleste snittmønstre er trykt på papir. Så klipper man ut snittmønsterdelene og legger disse på stoffet. Deretter klipper man rundt snittmønsterdelene.

 

Noen typer snittmønstre (som denne på bildet) må først tegnes av.

 

Sammen med snittmønstrene følger det vanligvis med en syveiledning.


Et klippeskjema er en tegning som viser hvordan man skal legge snittmønsterdeler på et stoff før stoffdelene klippes ut.

 

Et klippeskjema kan også være en tegning som viser hvordan man tegner opp deler direkte på et stoff.


Ofte trenger man to like, men speilvendte, deler (f.eks. to ermer). Disse delene klippes ut samtidig ved å legge stoffet dobbelt før man legger på snittmønsterdelen.


Mange snittmønstre har to symmetriske sider. Da er det ganske vanlig at man kun har en halv snittmønsterdel. Når det står at mønsteret skal legges (klippes) mot fold (brett) skal du legge mønsterdelen langs kanten til et foldet stoff. 


Noen ganger har et stoff en mønsterretning. Det vil si at stoffet kun ligger riktig en vei. Dette må man ta hensyn til når man klipper ut stoffdeler. Ofte må man kjøpe litt ekstra stoff.

 


 

Sømmonnet (eller sømrommet) er avstanden fra stoffkanten til sømmen.

 

Mønstrene til Sewsanne har 1 cm med sømmonn inkludert. Det betyr at stoffdelene klippes ut akkurat like store som snittmønsterdelene.

 


For å sy sammen stoffer bruker man rettsøm. En vanlig stinglengde er 2,5-3.

 


Stoffkanter må overkastes (sikres) slik at de ikke frynser ut ved vask. Dette gjør du enklest med en sikksakk-søm som sys helt ytterst på stoffkanten. Alternativt kan du også overkaste stoffkanter med en overlockmaskin.


For å unngå at sømmer åpner seg må du feste sømmene. Dette gjør du enklest ved å sy 2-3 sting fram- og tilbake i begynnelsen og slutten av hver søm.

Noen symaskiner har automatisk festing av sømmer.


En overlockmaskin syr sammen, overkaster, og renklipper kanter i en omgang. Selv om en overlockmaskin er veldig praktisk erstatter den ikke den vanlige symaskien.


En stikning er en forsterkings- eller dekorasjonssøm ved siden av en annen søm eller langs en foldet stoffkant.


Å vrenge gjør du, når du syr to stoffbiter sammen og så snur stoffdelene slik at innsiden blir utsiden. Til dette trenger man en vrengeåpning.


Hvis du skal vrenge noe med hjørner må du først skråklippe hjørner. Det betyr at du klipper bort en del av sømmonnet på skrått.


Hvis du skal vrenge noe med en bue må du først klippe bort små trekanter fra sømmonnet. Dette kalles også å klippe hakk.

 

 


Slik syr du et hjørne: Sy fram til hjørnet, sett symaskinsnålen ned i stoffet, løft syfoten litt, snu stoffet, senk syfoten og fortsett å sy.


Slik syr du en bue: Sy 2-3 sting, sett symaskinsnålen ned i stoffet, løft sømfoten litt, snu stoffet til det ligger riktig, senk ned sømfoten, fortstett å sy. Gjenta dette til du har sydd hele buen.


 

Sømmen lages ved at to tråder tvinnes om hverandre. Overtråden (nåletråden) kommer fra trådsnellen og legger seg på stoffets overside. Undertråden spoles av fra undertrådspolen, og den legger seg på stoffets underside.


For å få en sterk og fin søm må symaskinens trådspenning være innstilt riktig. Les i bruksanvisningen hvordan man gjør dette. Når du skal sy rynketråder må øvre trådspenning reduseres. 


Å lage folder med hjelp av rynketråder er en teknikk som brukes for å få små, regelmessige folder. Man syr to parallelle sømmer ved siden av hverandre. Øvre trådspenning er redusert. Etterpå kan man dra i rynketrådene (undertrådene) for å få foldet stoffet.


Med stoffets rettside mener man stoffets overside (siden med trykk på). Med stoffets vrangside mener man stoffets bakside (siden uten trykk på). Når stoffer skal legges rette mot rette legges stoffets rettsider mot hverandre. Når stoffer skal legges vrange mot vrange legges stoffets vrangsider mot hverandre,


Vevde stoffer har to kanter som kalles jarekanter eller jaren. Hvis du ser en lang pil på ett av Sewsannes snittmønstre skal denne hjelpe deg å plassere mønsteret riktig på stoffet. Pilen skal være parallellt til jaren. Da blir delen klipt ut trådrett. I snittmønstrene til Sewsanne blir ikke dette med trådrettning nevnt spesielt. Ofte spiller det ingen rolle hvordan delene skal klippes ut, eller så finnes det et klippeskjema.

 


Det skilles blant annet mellom vevde stoffer (f.eks. dongeri), strikkete stoffer (f.eks. jersey) og stoffer som er laget av sammenfiltrete fibre/vlies (f. eks. filt).

 

Det er viktig at du bruker stofftypen som blir anbefalt i syveiledningen.


Det er vanlig å bruke forskjellige typer stabilisering når man syr. For å gi litt ekstra volum bruker man volumvlies (dukvatt). For å avstive og forsterke stoffer bruker man strykevlies/strykeinnlegg (Vlieseline). 

 

For Sewsannes modeller brukes det strykevlies som er beregnet for tynne til middelsstykke stoffer. 


I syveiledninger står det hvor mye stoff du trenger. Det vanligste er at stoffer enten har en stoffbredde på 140 cm (bekledingsstoffer og stoffer fra Europa), 110 cm (quiltestoffer og stoffer utenfra Europa). Strykeinnlegg har ofte en bredde på 90 cm.

 

Hvis du bruker en annen stoffbredde enn angitt i syveiledningen må du tilpasse stoffmengden.


Stoffer som er laget av naturfibre kan krympe veldig mye i første vask, Derfor kan det være lurt å vaske stoffene på forhånd. Med dette får du også vasket ut overskuddsfarge og kjemikalier.

 

Stoffmengden som er angitt i Sewsanne sine syveiledninger er for ferdig krympete storre. Hvis du vil vaske stoffene på forhånd må du kjøpe ca. 10% mer.

 

Stabiliseringsstoffer, hobbyfilt og bånd forvaskes ikke.